Biblioteksvarkurs

Fredag 6. juni var det regionalt Biblioteksvar-kurs i Trondheim. Vi, i alt 20 deltakarar, derav 7 stk som høyrde til på “huset”, fekk ein varm og lærerik dag.

Det var to hovudforedrag, i tillegg til oppfrisking av programvare. Først ut var Stian Lindbøl: “Er de lange teksters tid forbi? Et foredrag om barn og unges bruk av digitale medier som Internett, mobil og dataspill”. Han er prosjektleiar for “Trygg bruk” ved Medietilsynet og presenterte hovudresultata i “Trygg bruk-undersøkelsen 2008″ - ei stor og detaljert undersøking som tek for seg barns mediebruk. Ei oppsummering av foredraget hans finnst på Biblioteksvarbloggen. Eit funn, eg sjølv synest er interessant, er at barn og unge har vorte meir kritiske til informasjonen dei finn på nettet. I 2003 meinte halvparten at det meste av informasjonen på Internett var sann. I 2008 er det 19 % som meiner at alt det dei finn er sant, medan 31 % meiner at det meste er sant. Dette tyder på at fleire har lært at dei må vurdere informasjonen dei finn. Rapporten kan lastast ned på pdf, men finnst også i trykt format. Ellers mye nyttig stoff på nettsida til Trygg bruk. Ta ein kikk!

Roar Storleer, NTNU, heldt foredraget: “Hvordan finne nåla i høystakken i vevarbeidet? Tjenester, søkemotorer og kvalitetssikring på Internett.” - Eit foredrag spekka med nyttige detaljar. Noko var kjent stoff, noko var nytt og noko var godt å få repetert.
Google har utruleg mange muligheiter og vart grundig gjennomgått. Men, ikkje gløym at det finnst andre søkemaskiner. Yahoo er også ei bra søkemaskin med stor database, som vi må hugse å bruke. For norske/nordiske forhold kan det i mange tilfelle vere lurt å bruke Sesam og Kvasir.

Nokre av Google-tipsa:
- Ver obs på at engelsk versjon har fleire tenester enn den norske! Klikk på Google com in English nederst til høgre i skjermbildet på den norske Google-søkesida.

- Bruk kommandoen define, viss du skal ha ei kort forklaring på eit begrep. Eks: define:html . Da får du avgrensa ei meir avgrensa treffliste, enn om du søkjer berre på html. Kan brukast i norsk versjon av Google, også, men søketermen må vere engelsk.

- Andre snertne triks som kan spare deg for tid.
Tidsline: Trondheim view:timeline . Berre i engelsk versjon. (men du vil sjølsagt få treff på orda også i den norske)
Veret: Weather in Istanbul. Berre i engelsk versjon. (som over)
Tid: Time in Cairo. Berre i engelsk versjon. (som over)
Befolkning: Polulation in India. Berre i engelsk versjon (som over).
Kart: Map Oslo. (Nesten likt i engelsk og norsk versjon).

Google kan også brukast som vanleg kalkulator, til omregningar og som valutakalkulator:
Prøv feks:
- 340+531, 340-97, 340 x 60, 340/7 (/ er deletegnet)
- 30 C to F (Celsius til Fahrenheit).
- 150 pounds to kg
- 1200 EUR to USD
Alle desse går både i norsk og engelsk versjon.

Bruk også det avanserte søket , som gir ein del muligheiter til å avgrense. Merk at Google Scholar har fleire muligheiter til feltsøking i sitt avanserte søk. Her går det bl.a. an å søke på forfattar.
På Biblioteksvarbloggen finn du fleire tips frå foredraget. Sjå ellers Google Products for oversikt over mengda av tenester Google tilbyr. På Labs kan du sjå dei nyaste ideane det blir jobba med i Google.

- Liv

Hva om?

Thomas Breivik har oversatt en liste med 10 farlige ideer om bibliotek og bibliotekarer. Jeg gjengir hele listen her. Kanskje noe å gruble over?

1. Hva om vi sluttet å katalogisere?
2. Hva om vi samarbeidet fult og helt med FBI i alle etterforskninger som involverte bibliotekmateriale?
3. Hva om bibliotekarer individuelt og som profesjon promoterte, brukte og hjalp til med å utvikle Wikipedia?
4. Hva om vi aksepterte åpen programvare som en måte å få mer kontroll over brukerens opplevelse på?
5. Hva om vi omfavner vår indre geek og skaper dataspill som støtter og styrker kulter med bibliotekavhengige?
6. Hva om vi krevde at alle som jobber i bibliotek skal ha ekspertise i bruk av teknologi?
7. Hva om feil var forventet og omfavnet og alle bibliotekarer ble mistaksmestere?
8. Hva om vi ikke tar beslutninger basert på frykt eller manglende ressurser?
9. Hva om vi slutter å være passiv-aggresive?
10. Hva om vi ikke krever at brukeren/kunden må jobbe så hardt?

- Mildrid

Kildenett

Nettstedet www.kildenett.no er et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie. Tilpasset grunn- og videregående skole. Nettstedet er basert på bokverket Trøndelags historie. Her finnes mange gode artikler og masser av spennende og unike digitale kilder fra museum, arkiv og bibliotek i Trøndelag. Man har også flere innganger til innholdet, f.eks gjennom kart eller en tidslinje. Elever og lærere har også mulighet til å registrere seg og produsere eget innhold som kan legges ut i nettstedet eller skreddersy innhold til eget bruk gjennom funksjonen “min side”.
Prøv www.kildenett.no

-Frode

Trøndelagsbasen

Trønderske kulturskatter på nett: 1. februar åpnet primusweb hvor deler av samlingene til Trøndelag folkemuseum, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og Rørosmuseet er gjort tilgjengelige. Etterhvert vil det meste av Trøndelags museumssamlinger bli digitalt tilgjengelige for publikum her.

Se www.primusweb.no

-Frode

Digiboka

4 % av befolkningen er ivrige brukere av lydbøker. 16% bruker det innimellom. Utlånet av lydbøker øker stadig. Lydbøker kommer i stadig nye formater. CD-ene har holdt stand lenge. Fortsatt ønsker noen lånere kassetter, mens andre har mast om digitale løsninger siden MP3-filene kom. Digiboka er en slags kvasiløsning. Det er som en MP3-spiller med innebygd lydbok. Det er ikke mulig å kopiere ut innholdet eller legge inn nytt innhold til den.

Digibok er produktnavnet på spilleren fra Lydbokforlaget. Den er utviklet av Kibano for Lydbokforlaget, som hittil har kommet med 30 utgivelser. Spilleren er lett å bruke, har god lyd og avanserte instillinger som bokmerker, sovefunksjon, lesetempo og du kan endre språk og skjerminstillinger. Den bruker 2 AAA-batterier, og kan også kobles til et 3 volts adapter. For å høre lyden trenger man ørepropper eller hodetelefoner. Spilleren kan også kobles til forsterker eller stereoannlegg med en enkel lyd inn/ut-kabel. Eller du kan bruke en FM Transmitter for å høre den fra bilstereoen.

Hør klipp fra “Jaget”

Fordeler:
+ Liten og hendig
+ Slipper å telle CD-er
+ Enkel i bruk

Ulemper:
- Lite miljøvennlig
- Hvor mange utlån tåler den?
- Avhengig av batterier

Hva blir det neste?

Cappelen har allerede lansert lommelydboka. Som er en CD med ei lydbok på i MP3-format. Denne er mye lettere å rippe/kopiere til egen MP3-spiller eller PC. I følge bloggen for IKT-rådgiverne i fylkesbibliotek tar minst 50% av lånene privat kopi av lydboka. Noe som bekymrer forlag og forfatterne. Og åndsverksloven er uklar på fremstilling av egen privat kopi. Prisen på Cappelens CD-er er 99 til 149. Mot Digibokas pris på 350-450. I noen av lydbøkene på CD fra Lydbokforlaget kommer det også med en egen CD med lydboken i MP3-format, men de selger ikke kun data-CD.

Biblioteksentralens prosjekt DiviBib vil gjøre det mulig å laste ned musikk, film, lydbøker og e-bøker fra bibliotekets nettside til sin PC eller MP3-spiller. Filen som lastes ned sletter seg selv på forfallsdatoen. ”Digital Rights Management” (DRM) sørger for at den enkelte tittel bare kan lånes av en bruker av gangen – med andre ord gjelder den samme regelen som for fysiske titler. Hvis biblioteket ønsker å gjøre en tittel tilgjengelig for flere brukere samtidig, er det mulig å kjøpe flere lisenser. DRM sikrer også filene mot ulovlig kopiering. Med DiviBib vil biblioteket få en døgnåpen “fillial” med full selvbetjening. Trondheim folkebibliotek er med i en pilotgruppe for å teste DiviBib. Teknologien er klar, men det er uenigheter rundt rettigheter og hvordan betaling til rettighetshaverne skal gjøres. Det har vært diskusjon om DiviBib på SIKTs e-postliste. Diskusjonen går mest omkring bruk av DRM og formater. Slik teknologi foreldes raskt, og vil kanskje ikke aktuell i veldig mange år. Den som lever får se.

- Mildrid