Bibliotekkonferanse i nord

svolvær

Vi var to, av svært få søringar, som var så heldige å få reise på Bibliotekkonferansen i Nord, i Svolvær 23.-24. april. Konferansen hadde eit omfattande og variert program, med både bibliotekpolitiske / strategiske tema og fagstoff på detaljnivå. Dag to var hovuddagen med fleire parallelle sesjonar. Vi valde begge å gå på «Navigasjon: Digitale ressurser».
Skal i det vidare kort ta for meg tre av navigasjonsinnlegga her:

1) H e l s e i n f o  v i a  f o l k e b i b l i o t e k :
utfordringer med å veilede i digitale ressurser v/Elin Opheim,  leder for bibliotektjenesten ved Sykehuset Innlandet

Kva for rolle kan folkebibliotekene ta innanfor området helseinformasjon? Biblioteket ved Sykehuset Innlandet og Stange bibliotek hadde gått saman om eit prosjekt (forprosjekt) for å sjå på dette området.

Målgrupper for helsinfo: innbyggarar, sunne og sjuke. I tillegg helsepersonell (samhandlingsreformen gir auka behov for kompetanse) og  bibliotekarar.

Prosjektet har særleg gått på kompetanseheving for bibliotekarar.

Nokre nyttige nettsider som vart nemnt:

helsenorge.no – offentleg helseportal

Store medisinske leksikon – (blir ikkje oppdatert)

Norsk helseinformatikk   – sjukdommar etter kategori. Om nhi.no

www.helsebiblioteket.no  – pasientinformasjon! Her her det mye som er gratis og tilgjengeleg for alle. Tfb har i tillegg no IP-tilgang på skrankepc’ar og i publikumsnett og har dermed full tilgang til det meir spesialiserte stoffet også.

Heile foredraget.

******

2) G o o g l e  o g  m y e  m e r   f o r  f o l k e b i b l i o t e k
v/ Even Flood, universitetsbibliotekar ved NTNU

Kva kan folkebibliotek og folkebibliotekarer tilby av kvalitetssikret informasjon?
1. Rettleiing i å finne informasjon. 2. Maskiner med tilgang til baser.

I foredraget tok han hovudsakleg for seg gratistenester som: Google, Wikipedia m.fl., og kom også inn på nokre betalingstenester.

Google
Nyttig i Google: domenesøk, dvs. avgrense søket til eit domene.
Eks.: energi miljø site:uit.no  (Universitetet i Tromsø)

Wikipedia
Flood-sitat: «Bruk wikipedia som et ypperlig startpunkt, men ikke stopp der!»

I engelsk Wikipedia er artiklane no ofte skrivne av profesjonelle.  Dessutan er dei kjeldebelagt, og det er redaktørkontroll.

Wikipedia (engelsk) betre enn Britannica på små emne.

Wikimedia commons
commons.wikimedia.org
Wiki for bilder. Bruken av desse er fri, men oppgi alltid kjelde.

WolframAlpha
http://www.wolframalpha.com/
Eksempel på neste generasjons søkeverktøy, som prøver å gi svaret, ikkje berre lenker. Førebels ikkje til å stole på.

Open Access
Faglege artiklar som er åpne for alle.

DOAJ: Directory of Open Access journals, http://www.doaj.org : online katalog over tidsskrift som er redigerte og fritt tilgjengelege.  Innheld også ein del norske/nordiske tidsskrift (34 stk)
Er lenka til på vår interne oversikt over fulltekstdatabaser. http://www.tfb.no/privat/fulltekstbaser.html

Google Scholar
scholar.google.no
Google sitt søk for akademisk litteratur: artiklar, samandrag, utdrag mm. Fulltekstsøk. Blir stadig betre, i følge Flood.

B e t a l i n g s b a s e r
Idunn.no
www.idunn.no
Nordens leiande database for fagtidsskrift.

ISI Web of Science
Tverrfagleg bibliografisk siteringsdatabase. Les om kva siteringsindeks er.

Springerlink
http://link.springer.com/
Forskingsmateriale, men også ein del gode oversiktsartiklar. Hovedtyngda er innanfor vitskap, teknologi, medisin.
Noko er gratis: bibliografiske opplysningar og samandrag + artiklar som er Open access.

Fjernlånsproblem
med overgang til elektronisk materiale! Slikt materiale kan ikkje kan lånast inn av folkebiblioteka.
35 % av fjernlånstrafikken går i dag mellom folke- og fagbibliotek.

Les heile foredraget her: www.folk.ntnu.no/flood/foredrag/svolvaer.ppt

*******

3) A k t u e l le  p e r s p e k t i v  p å  O p e n  a c c e s s
v/ Jan Erik Frantsvåg, rådgiver ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

«En slags definisjon:

At alle skal ha fri tilgang til å lese og gjøre seg kjent med innholdet i vitenskapelige publikasjoner, og til å utnytte innholdet på alle lovlige måter (skrive ut, lenke til, kopiere, distribuere osv.) uten andre begrensninger enn at man må ha tilgang til internett, forutsatt at opphavspersoner har kontroll over integriteten til sine skrifter, og har krav på å bli angitt som opphavspersoner.»

OA er kun retta mot vitenskapelege publikasjonar (ikkje lærebøker, ikkje popularisert vitskap …)

Bakgrunnen for OA er økonomisk og ideologisk. OA er til beste for vitenskapen og samfunnet!

OA Gull: publisering i OA-tidsskrift. (DOAJ med 9000 tidsskrift ca)

OA Grønn: eigenarkivering i vitenarkiv, feks ved ntnu

Gull OA Norge: 34 norske tidsskrift på norsk, engelsk nordisk.

Grønn OA Norge: ca 50 arkiv frå Universitet og høgskolar. Halvparten er masteroppgaver. Elles artiklar, avhandlingar … ca 71 000 dokument. Oversikt over norske publiseringsarkiv.

«Grått» materiale blir meir tilgjengeleg enn før.

Kor er det søkbart? Bibsys, som vi kjenner godt, men, gjer deg også kjent med NORA (prøv t.d. eit søk på Trondheim)

Vekst i OA globalt. Frantsvåg meiner OA på sikt vil bli den dominerande måten å publisere vitenskapeleg materiale på.

Les heile OA- foredraget .

******

Andre tilgjengelege foredrag.

Liv

KORG-dagene 2012: Født digitalt eller blitt sånn?

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ble arrangert torsdag og fredag 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til E-boka og kunnskapsorganisasjon, mens dag to hadde tema arv og miljø og gikk mer på katalogutvikling og datadeling.

Etter noen innlegg om hva e-bøker er og hvordan vi organiserer dem, presenterte www.bokselskap.no sitt nettsted. De jobber med å tilgjengeliggjøre frigitte norske tekster. Mange av tekstene ligger også på bokhylla.no, men disse må leses på skjerm online fra norsk ip-adresse. Mens Bokselskap har laget boken i html (web-lesing), epub (e-bok) og PDF-filer. Som gjør at de kan leses på alle dingser også offline. Nettstedet er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Det norske språk- og litteraturselskap, Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo og Norsk visearkiv. Sjekk ut den ferskeste publiserte boken, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (Vinje)

Utvikler i Den norske Bokdatabasen som er kjent for den noe misforståtte appen Bokskya, kunne love mange forbedringer, uten å gå veldig nære innpå hva dette innebærte. Bokskya brukes til å lese norske e-bøker, og har fått mye pes fordi brukerne har trodd at det var i denne en kunne kjøpe ebøkene. I tillegg trenger man å installere program som håndterer bruksrettigheter for filen (Adobe Digital editions).

Etter pausen snakket Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen om folkebibliotekene og e-medier. Han var veldig klar på at vi ikke må glemme de andre e-mediene som e-lydbok og e-film. Og at det var viktig for bibliotekene å ikke gjøre det samme som bokhandlerne i måten vi kjøper inn og markedsfører e-mediene. Bibliotekene trenger ikke pushe flest mulig eksemplarer av Nesbø. Her har vi muligheten til å formidle det som ingen andre gjør. F.eks K-fond og andre som ikke blir like mye omtalt. Han viste også kort søketjenestene BS Globus som er som Reisebiblioteket på nett, og BS Film & Bok. Vi abonnerer på disse, se innloggingsinfo på internsida.

E-reolen er danskenes nasjonale e-bokløsning. Den ble lansert høsten 2011, og prosjekttiden varer til ut 2012. De har hatt fokus på å utvikle en nasjonal tjeneste som kan brukes av alle med dansk bibliotekskort, og er uavhengig av bibliotekssystemer og plattformer. Er utviklet på T!ng, og kan derfor lett integreres på de forskjellige bibliotekenes nettsider. Det er 6 store bibliotek som har gått sammen, og fått støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier til å lage tjenesten. De bruker anmeldelser fra Litteratursiden.dk i formidlingen av bøkene.

Etter et noe tørt foredrag om Digitale tekster og gjenfinning, kom Ole Husby fra NTNU for å snakke om E-boka og fagbliotekene (foiler ligger her). Han startet med å poengtere at ei e-boka ikke var stort annet enn ei nettside (html-fil). Hvorfor skal vi behandle e-bøkene annerledes? Vi må passe oss for å ikke kalle og kategorisere den til noe som ikke egner seg i fremtiden. Vi kaller det helt sikkert ikke e-bok i fremtiden. NTNU bruker ca 1/6 av mediebudsjettet på e-bøker (E-tidsskrifter 4/6). Da kjøpes bøkene inn i pakker fra forlagene/utgiverne. Det er viktig at de er lett å søke opp i Bibsys, og også i andre søketjenester som Google Schoolar. Da kan lånerne gå inn via en SFX-lenke som videresender til NTNUs tjenester. Tilgangen blir styrt på nettadressen du kommer fra feks NTNUs IP-adresser, og filene er stort sett i kapittelvise PDF-er uten kopisperre. Vi på folkebibliotekene må passe på at lån av e-bøker ikke blir for komplisert (se foil nr 17!).

Lenker til dag 2:

http://www.nb.no/norsk-webdewey

http://www.slideshare.net/mmmmmrob/linked-bibliographic-data

http://ting.dk/content/filosofien-faellesskabet-og-fordelene

http://www.loc.gov/marc/transition/news/framework-051311.html

http://www.europeana.eu/portal/aboutus.html

http://hannemyr.com/

Nytt websøk

I forrige fikk vi installert ny utgave av websøk og Mine sider. Her er det viktigste endringene:

Forsiden på søket er blitt forandret, med mer sentral søkeboks, og mulighet for å avgrense på de mest brukte feltene. De som besøker siden kan selv endre på hva de ser. Forsidebildene under søkefeltet hentes fra de mest viste titlene. Se Velg lister for å legge til flere. Bakgrunnsbilde kan også endres. Endring av språk og skriftstørrelse er som før.

Når du søker og får opp trefflista, kan du se hva du har søkt etter til høyre, under kan du avgrense søket mer. Trykk bestill om du ønskere å reservere. Du ser om tittelen er på hylla over Bestillknappen. Der står også hylleplass på hovedbiblioteket, og status på filial om den finnes på flere avdelinger.

Trykk på tittelen eller forsidebildet for å sjekke status eller lese mer om tittelen. Status for eksemplarene finnes under fanen Eksemplarer. Mens beskrivelse (vaskeseddel for bøker) ligger under Beskrivelse. Under Flere opplysninger kommer resten av katalogposten, feks. ISBN, pris, sidetall.

Tittelnummeret kan også deles med dine venner på facebook, eller på e-post. Da ser det sånn ut.

(Har sendt inn ønske om å vise bilde, og tittel fra posten istedet)

Du logger inn på Mine sider enten øverst til venstre i søket, eller fra vår førsteside. Dine valg får du opp øverst i menyen. Mine lån viser listen over hva du har lånt, hva du har reservert og hva som ligger til avhenting.

Under Låner kan du endre adresse, e-post og mobiltelefon. Du kan lage ny pinkode, og velge hvordan du vil bli varslet av biblioteket. Nytt her er at endringer blir lagret under Låner, men at det kommer varsel i utlånsmodulen om at låneren må bekrefte opplysningene neste gang han eller hun skal låne noe. (Samme type varsel som ved feil adresse/e-post)

Under Biblioteket -> Kontaktskjema, kan du stille spørsmål til biblioteket eller sende inn innkjøpsforslag.

Ser du etter musikksøket, lesesett eller andre baser, ligger disse nå under Databaser.

Savner du oversikt over interesseområder, huskelista og lånehistorikken. Ligger dette under Mer.

Feilen med at låner ikke ble varslet (fikk bare ny dato) med fornying er nå rettet opp. Websøket er ikke tilpasset Internet Explorer 7 (som er installert på TK-maskiner), derfor vises ikke bakgrunnsbildet på samme måte der. Det var også noen andre småting som ikke fungerte i forrige uke, som er blitt rettet på.

 

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2011

Årets KORG-dager ble arrangert på Høgskolen i Oslo 27. – 28. januar i år, og undertegnede deltok fra Trondheim folkebibliotek. Som vanlig var det mange deltakere (ca. 250), og mange flinke foredragsholdere fra inn- og utland. Arrangører fra JBI var Ragnar Nordlie, Unni Knutsen og Kim Tallerås.

Av de 12 foredragene som ble holdt, vil jeg referere fra de jeg mener er mest relevante for oss her på biblioteket. Anbefaler alle å ta en titt på det fullstendige programmet, der de aller fleste presentasjonene har lenker til powerpoint/pdf-presentasjoner.

PODE-prosjektet på Deichmann (også kalt mashup-prosjektet) hadde en interessant presentasjon. De har FRBRisert 4 forfatterskap: Hamsun og Per Petterson, Tolkien og Shakespeare. Et søk på Hamsun i Deichmanns websøk gir i dag 587 treff (!). Ved hjelp av FRBRisering har de klart å redusere antallet til 38. (Hamsun skrev 40 bøker). Første forsøk  så ikke så pent ut, men etter å ha omkatalogisert alle postene, ble resultatet mye bedre. Forsøket har vist at FRBR stiller større krav til katalogpostene, og at MARC-dataene må bli bedre. Les mer om dette her.

Jeg anbefaler også å ta en titt på de 2 mashup’ene de har laga: Reiseplanleggeren og Musikkmashup’en, og prosjektets egen blogg.

Nye katalogiseringsregler er underveis. RDA (=Resource Description & Access) skal nå erstatte de gamle AACR2 (=Anglo-American Cataloguing Rules). Unni Knutsen ga en praktisk innføring i RDA. De nye reglene ble publisert i sommer, og du kan lese mer på denne siden. (Det koster ca. 2000 kr i året å få adgang).

Av store endringer trakk hun frem: latinen er nå er fjernet, mindre bruk av forkortelser, beskrivelsen skal følge det som står i dokumentet, «Rule of three»  er borte og generell materialbetegnelse er borte. Sitat Unni Knutsen: «Det er enkelt, men det kommer til å gjøre vondt».

En annen av foredragholderne, Karen Doyle fra USA, fortalte at RDA møter stor motstand i USA. RDA skulle bli enklere enn AACR2, men er allerede på 1200 sider (!). RDA er nå i en testperiode i USA fram til mars. I april-juni skal de amerikanske nasjonalbibliotekene ta avgjørelsen om RDAs framtid.

Ingebjørg Rype og Elise Conradi fra Nasjonalbiblioteket presenterte arbeidet med ny norsk webDewey. Arbeidet er i gang, og den ventes ferdig i løpet av 2012. Dette blir den første fullstendige norske oversettelsen, og den vil bare utgis på nett. WebDewey har egen hjemmeside og blogg.

Sverige og Tyskland er også i gang med webDewey. Den svenske webDeweyen er allerede lansert, og i Tyskland er de godt i gang med sitt MelvilSearch.

Ellen Røyneberg fra Bibsys orienterte om nytt biblioteksystem i universitets- og høgskolesektoren. OCLC er valgt som ny leverandør av biblioteksystem, og kontrakten ble signert i november 2010. Bibsys skal ta i bruk OCLC i januar 2013. De blir da en del av WorldCat, som inneholder 1,5 milliarder katalogposter.

Bibsys har kjøpt et nestegenerasjons biblioteksystem som ikke er ferdig utviklet ennå. Utvikling av nasjonale tilleggstjenester vil være hos Bibsys.

Det ble også orientert om planene for datamigreringen/konverteringen, og arbeidet med et nasjonalt autoritetsregister. Versjon 1.0 av autoritetsregisteret skal være klart 1. kvartal 2011. Det skal foreløpig bare gjelde for personautoriteter.

Det siste foredraget var ved Håkon Wium Lie, fra Opera Software. Dessverre ingen lenke til hans foredrag ennå. Han innledet med å fortelle om sin tid ved CERN på begynnelsen av 90-tallet, hvor han delte kontor med selveste Tim Berners-Lee (oppfinneren av www!). Temaet for foredraget var «Fri tilgang til offentlige data». Hans syn er at offentlige data, laget ved hjelp av offentlige midler bør gjøres fritt tilgjengelig. (Og at de også bør publisere på Wikipedia!).

Som eksempler på offentlige institusjoner som kunne vært flinkere til å legge ut sine data nevnte han Ibsen-prosjektet ved Universitetet i Oslo, Statens kartverk og Allkunne-saken. Statens kartverk er ikke villig til å gjøre sine kart offentlig tilgjengelige selv om de sannsynligvis er bedre enn Google maps. Et eksempel på god bruk av offentlige data er yr.no, som bruker data fra Meteorologisk institutt. Trafikanten i Oslo ble også nevnt som et godt eksempel.

For mer informasjon om bruk av offentlige data, anbefalte han siden data.norge.no fra Fornyingsdepartementet.

Bodil

E-bøker, inntrykk fra konferansen Fra trykt til utrygt

I slutten av november ble det arrangert konferanse om e-bøker for bibliotek, forlag og andre interesserte av Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Buskerud fylkesbibliotek. Det var to spennende dager med mange innspill og endel nytt. Konferansen ble streamet live, og det var mange som twitret underveis.

Jeg deler opp dette innlegget i tre deler; Eksisterende løsninger for salg og lån av e-bøker, lesebrett og andre duppeditter og Synsing om fremtiden

Eksisterende løsninger for salg og lån av e-bøker
Fire aktører fikk vist eller snakket om sine løsninger. Overdrive er et amerikansk selskap som har store deler av ebok-utlån for bibliotek i USA og Storbrittania. På deres nettsider kan du se en demo hvordan en bruker systemet. For bibliotekene, kjøper man lisenser for de titlene man vil ha, og setter lånetid på disse. Lik modell som vi har med utlån av fysiske medier. I tilegg til e-bøker i forskjellige formater, lånes også ut filmer og lydbøker. De norske titlene de har er fra Prosjekt Gutenberg.

Johan GreiffSvenske Elib har lånt ut ebøker og elydbøker siden 2000. De eies av de største svenske forlagene. De har kunder i Sverige og Danmark.  Deres utlånsmodell er motsatt av Overdrives’. Biblioteket får tilgang til hele e-katalogen uten fast avgift. Når en tittel blir lånt, betaler biblioteket 20 kr til elib. Johan Greiffs, leder av Elib, presentasjon kan leses her. (E-lib i biblioteket.se)

E-lånsprosjektet i Buskerud fortalte om sin erfaring etter testperioden, og etter en måneds vanlig drift. Har selv fått midler til å kjøpe inn lesebrett til utlån for brukere i Buskerud. E-katalogen leveres av digitalbok.no, en del av CappelenDamm. Der finner lånerne et lite utvalg av forlagets bøker som er trykt i pocket. Modellen for utlån er ganske lik Elibs, men her settes det begrensninger på antall samtidige lån (5 stk). Slik at det blir venteliste på de mest populære titlene. Biblioteket kjøper tilgang til hele basen, og betaler en gang for hver tittel som blir lånt. Se presentasjonen av e-lånsprosjektet. Det er den samme katalogen man kan kjøpe norske e-bøker fra.

Bokhylla.no er godt etablert i bibliotekene med sine 54 tusen bøker som er gratis for alle med norsk IP-adresse. Søking på nb.no eller inngang fra Bibliofil-websøk. Se blant annet statistikk på innlogginger og lesing i presentasjonen.

Biblioteksentralens Weblån ble også vist. Men der er det ikke skjedd mye nytt siden sist. De forhandler fortsatt med forlagene.

Lesebrett og andre duppeditter

Eirik Solheim fra NRK Beta snakket varmt og glødene om forskjellige lesebrett og tablet-PCer. Han hadde lagt sin elsk på iPad, men understrekte at det var slitsomt å lese bøker på den. Men ypperlig som reise-PC, til å se film, spille spill og lese aviser/tidsskrift på.

For en oversikt over ulike lesebrett og formater,  se digitalbok.nos guide. Husk at en må ikke ha en egen dings for å å lese e-bøker. En kan også bruke PC, mobil eller andre lignende dingser.

Synsing om fremtiden

Det var flere diskusjoner mellom forlag, og mellom forlag, bibliotek og andre under konferansen. Bokdatabasen har på gang Bokskyen som vil være en portal for norske e-bøker fra flere forlag. Her finner du litt info om dette. Thomas Breivik nevner også et nyhetssoppslag i digi.no og nevner Google Books e-bok satsning.

Et annet viktig moment som har vært mye diskurert i år er moms på e-bøker. Roger Scherva fra finansdepartementet fortalte om deres utfordringer. Argumentet for moms er at vi ikke vet hvordan fremtidens e-bøker/digitale medier blir. Det behøver ikke å være en kopi av papirboken som i dag. Men en smeltedigel av ulike medier i ett og samme produkt.

Forbrukerrådet var også invitert med for å diskutere om vi får et Spotify for E-bøker. (Morten Jørgensen mener vi allerede har dette, og det kalles bibliotek 😉 )

Ferske nyheter om e-bøker

Biblioteklabratoriet: E-bok i biblioteket (Wiki)
Digi.no:  Boksykyen gir DRM-løsning for bøker
Bok og Bibliotek: Fra utrygt til mer utrygt, om en felles lånetjeneste for bibliotek
Hardware.no: Google Ebook lansert, starter salg av ebøker i USA
CappelenDamm: Lanserer nå e-bøker for det norske markedet
Deichman Digital: Oppsummering av dag 1
Digi.no:  Skal tilby 100.000 norske e-bøker, om Bokskyen, flere e-bok nyheter fra digi

Mildrid

Filmstriben.dk

www.filmstriben.dk – les mer om tjenesten og se utvalget av filmer

Danskene er som regel frempå med det meste i forhold til Norge når det kommer til bibliotek. Også når det gjelder utlån av digitale medier. Men denne gangen er den tekniske løsningen norsk.

Filmstriben.dk er en felles dansk tjeneste for bibliotek. Bibliotekene kjøper tilgang for sine lånere, og lånerne logger inn med Danmarkskort. Filmene lånes i 24 timer og da kan man se de så mange ganger man vil.

Lånerne må ha en relativt ok PC med Windows og Windows Media Player. Bør også ha bredbånd med middels til høy hastighet. Filmene er kryptert med DRM, og det blir lastet ned et sertifikat på den PCen du bruker når du starter å streame filmen. Slik at du må bruke den samme PCen til å se filmen.

Det er også aldersbegrensning på filmene. Dette blir sjekket opp mot lånerdataene i Danmarkskortet. Er låneren for ung, kan ikke filmen lastes ned.

Den tekniske løsningen er utviklet av Norgesfilm. Selskapet som utviklet Kinoteket. Da finnes det kanskje håp for å få en tilsvarende tjeneste i Norge også?

– Mildrid

Kasseringshjelp i Bibliofil

I Bibliofil er det mange nyttige funksjonar! På oppmoding skal eg repetere «kasseringsrapporten» frå Stopp 1/2 den 15. april. Rapporten er ei hjelp i kasseringsarbeidet, da ein på ein enkel måte kan få opp ein oversikt over eksemplar som ikkje har vore lånt ut etter eit gitt tidspunkt.

Rapporten finn du i Statistikkmodulen i Bibliofil under fanekortet Utlån. Deretter

– Velg «Eksemplarer ikke utlånt siden».
– Sett dato for «Ingen utlån etter dato», feks to år tilbake eller kva måtte du synest er høveleg.
– Velg ønska eigaravdeling. På VA må ein ta ut to lister, ei for thbv og ei for stfv.
– Skriv inn ønska søkebegrep (CCL-søk). På VA kan det lønne seg å sette opp søket med «ikke plass=hovedmag».

Eksempel på søk med Dewey-grupper:
alle 70*/kl ikke plass=hovedmag
alle 54*/kl ikke plass=hovedmag
alle 398*/kl ikke plass=hovedmag

Klikk Enter og sjekk at valga vart slik du ønska. Velg til slutt «Send til skriver»

Ver obs på at dei aller lengste Deweynumra ikkje visest fullt ut på utskrifta.

Lykke til!

– Liv