Archive for the 'Bibliotekkataloger' Category

KORG-dagene 2012: Født digitalt eller blitt sånn?

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ble arrangert torsdag og fredag 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til E-boka og kunnskapsorganisasjon, mens dag to hadde tema arv og miljø og gikk mer på katalogutvikling og datadeling.

Etter noen innlegg om hva e-bøker er og hvordan vi organiserer dem, presenterte www.bokselskap.no sitt nettsted. De jobber med å tilgjengeliggjøre frigitte norske tekster. Mange av tekstene ligger også på bokhylla.no, men disse må leses på skjerm online fra norsk ip-adresse. Mens Bokselskap har laget boken i html (web-lesing), epub (e-bok) og PDF-filer. Som gjør at de kan leses på alle dingser også offline. Nettstedet er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Det norske språk- og litteraturselskap, Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo og Norsk visearkiv. Sjekk ut den ferskeste publiserte boken, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (Vinje)

Utvikler i Den norske Bokdatabasen som er kjent for den noe misforståtte appen Bokskya, kunne love mange forbedringer, uten å gå veldig nære innpå hva dette innebærte. Bokskya brukes til å lese norske e-bøker, og har fått mye pes fordi brukerne har trodd at det var i denne en kunne kjøpe ebøkene. I tillegg trenger man å installere program som håndterer bruksrettigheter for filen (Adobe Digital editions).

Etter pausen snakket Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen om folkebibliotekene og e-medier. Han var veldig klar på at vi ikke må glemme de andre e-mediene som e-lydbok og e-film. Og at det var viktig for bibliotekene å ikke gjøre det samme som bokhandlerne i måten vi kjøper inn og markedsfører e-mediene. Bibliotekene trenger ikke pushe flest mulig eksemplarer av Nesbø. Her har vi muligheten til å formidle det som ingen andre gjør. F.eks K-fond og andre som ikke blir like mye omtalt. Han viste også kort søketjenestene BS Globus som er som Reisebiblioteket på nett, og BS Film & Bok. Vi abonnerer på disse, se innloggingsinfo på internsida.

E-reolen er danskenes nasjonale e-bokløsning. Den ble lansert høsten 2011, og prosjekttiden varer til ut 2012. De har hatt fokus på å utvikle en nasjonal tjeneste som kan brukes av alle med dansk bibliotekskort, og er uavhengig av bibliotekssystemer og plattformer. Er utviklet på T!ng, og kan derfor lett integreres på de forskjellige bibliotekenes nettsider. Det er 6 store bibliotek som har gått sammen, og fått støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier til å lage tjenesten. De bruker anmeldelser fra Litteratursiden.dk i formidlingen av bøkene.

Etter et noe tørt foredrag om Digitale tekster og gjenfinning, kom Ole Husby fra NTNU for å snakke om E-boka og fagbliotekene (foiler ligger her). Han startet med å poengtere at ei e-boka ikke var stort annet enn ei nettside (html-fil). Hvorfor skal vi behandle e-bøkene annerledes? Vi må passe oss for å ikke kalle og kategorisere den til noe som ikke egner seg i fremtiden. Vi kaller det helt sikkert ikke e-bok i fremtiden. NTNU bruker ca 1/6 av mediebudsjettet på e-bøker (E-tidsskrifter 4/6). Da kjøpes bøkene inn i pakker fra forlagene/utgiverne. Det er viktig at de er lett å søke opp i Bibsys, og også i andre søketjenester som Google Schoolar. Da kan lånerne gå inn via en SFX-lenke som videresender til NTNUs tjenester. Tilgangen blir styrt på nettadressen du kommer fra feks NTNUs IP-adresser, og filene er stort sett i kapittelvise PDF-er uten kopisperre. Vi på folkebibliotekene må passe på at lån av e-bøker ikke blir for komplisert (se foil nr 17!).

Lenker til dag 2:

http://www.nb.no/norsk-webdewey

http://www.slideshare.net/mmmmmrob/linked-bibliographic-data

http://ting.dk/content/filosofien-faellesskabet-og-fordelene

http://www.loc.gov/marc/transition/news/framework-051311.html

http://www.europeana.eu/portal/aboutus.html

http://hannemyr.com/

Advertisements

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2011

Årets KORG-dager ble arrangert på Høgskolen i Oslo 27. – 28. januar i år, og undertegnede deltok fra Trondheim folkebibliotek. Som vanlig var det mange deltakere (ca. 250), og mange flinke foredragsholdere fra inn- og utland. Arrangører fra JBI var Ragnar Nordlie, Unni Knutsen og Kim Tallerås.

Av de 12 foredragene som ble holdt, vil jeg referere fra de jeg mener er mest relevante for oss her på biblioteket. Anbefaler alle å ta en titt på det fullstendige programmet, der de aller fleste presentasjonene har lenker til powerpoint/pdf-presentasjoner.

PODE-prosjektet på Deichmann (også kalt mashup-prosjektet) hadde en interessant presentasjon. De har FRBRisert 4 forfatterskap: Hamsun og Per Petterson, Tolkien og Shakespeare. Et søk på Hamsun i Deichmanns websøk gir i dag 587 treff (!). Ved hjelp av FRBRisering har de klart å redusere antallet til 38. (Hamsun skrev 40 bøker). Første forsøk  så ikke så pent ut, men etter å ha omkatalogisert alle postene, ble resultatet mye bedre. Forsøket har vist at FRBR stiller større krav til katalogpostene, og at MARC-dataene må bli bedre. Les mer om dette her.

Jeg anbefaler også å ta en titt på de 2 mashup’ene de har laga: Reiseplanleggeren og Musikkmashup’en, og prosjektets egen blogg.

Nye katalogiseringsregler er underveis. RDA (=Resource Description & Access) skal nå erstatte de gamle AACR2 (=Anglo-American Cataloguing Rules). Unni Knutsen ga en praktisk innføring i RDA. De nye reglene ble publisert i sommer, og du kan lese mer på denne siden. (Det koster ca. 2000 kr i året å få adgang).

Av store endringer trakk hun frem: latinen er nå er fjernet, mindre bruk av forkortelser, beskrivelsen skal følge det som står i dokumentet, «Rule of three»  er borte og generell materialbetegnelse er borte. Sitat Unni Knutsen: «Det er enkelt, men det kommer til å gjøre vondt».

En annen av foredragholderne, Karen Doyle fra USA, fortalte at RDA møter stor motstand i USA. RDA skulle bli enklere enn AACR2, men er allerede på 1200 sider (!). RDA er nå i en testperiode i USA fram til mars. I april-juni skal de amerikanske nasjonalbibliotekene ta avgjørelsen om RDAs framtid.

Ingebjørg Rype og Elise Conradi fra Nasjonalbiblioteket presenterte arbeidet med ny norsk webDewey. Arbeidet er i gang, og den ventes ferdig i løpet av 2012. Dette blir den første fullstendige norske oversettelsen, og den vil bare utgis på nett. WebDewey har egen hjemmeside og blogg.

Sverige og Tyskland er også i gang med webDewey. Den svenske webDeweyen er allerede lansert, og i Tyskland er de godt i gang med sitt MelvilSearch.

Ellen Røyneberg fra Bibsys orienterte om nytt biblioteksystem i universitets- og høgskolesektoren. OCLC er valgt som ny leverandør av biblioteksystem, og kontrakten ble signert i november 2010. Bibsys skal ta i bruk OCLC i januar 2013. De blir da en del av WorldCat, som inneholder 1,5 milliarder katalogposter.

Bibsys har kjøpt et nestegenerasjons biblioteksystem som ikke er ferdig utviklet ennå. Utvikling av nasjonale tilleggstjenester vil være hos Bibsys.

Det ble også orientert om planene for datamigreringen/konverteringen, og arbeidet med et nasjonalt autoritetsregister. Versjon 1.0 av autoritetsregisteret skal være klart 1. kvartal 2011. Det skal foreløpig bare gjelde for personautoriteter.

Det siste foredraget var ved Håkon Wium Lie, fra Opera Software. Dessverre ingen lenke til hans foredrag ennå. Han innledet med å fortelle om sin tid ved CERN på begynnelsen av 90-tallet, hvor han delte kontor med selveste Tim Berners-Lee (oppfinneren av www!). Temaet for foredraget var «Fri tilgang til offentlige data». Hans syn er at offentlige data, laget ved hjelp av offentlige midler bør gjøres fritt tilgjengelig. (Og at de også bør publisere på Wikipedia!).

Som eksempler på offentlige institusjoner som kunne vært flinkere til å legge ut sine data nevnte han Ibsen-prosjektet ved Universitetet i Oslo, Statens kartverk og Allkunne-saken. Statens kartverk er ikke villig til å gjøre sine kart offentlig tilgjengelige selv om de sannsynligvis er bedre enn Google maps. Et eksempel på god bruk av offentlige data er yr.no, som bruker data fra Meteorologisk institutt. Trafikanten i Oslo ble også nevnt som et godt eksempel.

For mer informasjon om bruk av offentlige data, anbefalte han siden data.norge.no fra Fornyingsdepartementet.

Bodil

Bibliofiltips!

Stopp 1/2 torsdag 17.9. handla om smarte og nyttige  funksjonar i Bibliofil. Det er etterkvart så mange muligheiter at det er vanskeleg å ha oversikt over alt, og kanskje gjer vi ting unødvendig tungvint innimellom.
Det som vart omtala var:

TK-søk
– Mulig å vise lånaropplysningar (namn, adresse m.m.) på bestand, både på status utlånt og til avhenting. Klikk med høgre eller venstre mustast på lånarnummeret.

– Kommandoen «endreres <kønr>». Denne kan vere nyttig dersom ein vil endre henteavdeling. For oss på hovudbiblioteket er kommandoen også nyttig når vi skal hente reserverte bøker i bokbussmagasin. Gjeld bøker som vi ikkje finn oppe,men som bussen har. I slike tilfelle må reserveringa endrast frå vanleg  res til res glob. Endringa kan enkelt gjerast i det skjermbildet ein får opp med endreres-kommandoen.

– Minner også om at det er mulig å få fram omslagsbilde også i TK-søk.  Står det «Har katalogkrydder» under posten er det berre å klikke der, eller ev. å bruke kommandoen «vis (v) krydder».

TK-utlån
– Mulig å sende e-post direkte frå utlånsbildet. Gå på fanekort for utlån og ta opp ønska lånar. Ver samtidig innlogga med avdeling  i Squirrel-mail. Dobbeltklikk med venstre mustast på e-postadressen. Vips så har du e-postadressen i til-feltet på Squirrel og det er berre å skrive i veg.

– Mulig å sende SMS direkte frå utlånsbildet. Gå på fanekort for utlån og ta opp ønska lånar. Dobbeltklikk med venstre mustast på mobilnummer i feltet Mobil. Visp så kjem det opp eit felt du kan skrive meldinga i og ein sendeknapp. Det er ikkje mulig for lånaren å svare på denne SMS-meldinga. Likevel ein fin muligheit for korte beskjedar.

– Det er mulig å sjå innhald på purring ved å klikke på høgre mustast. Gjeld også gamle ubetalte purringar der bøkene er levert.

Websøk
– Når ein har behov for å sende over ei litteraturliste på e-post blir det sjeldan noko fint med å kopiere og lime inn ei treffliste frå TK-søk. Da er det betre å bruke websøket og kopiere den URL’n som ei treffliste får.(Ligg heilt nederst under trefflista eller posten). For at URL’n ikkje skal bli så kjempelang lønner det seg å bruke CCL-søket. Det gir litt ryddigare URL enn når ein brukar vanleg søk. Klikk med på URL’n med høgre mustast og kopier. Lim inn i e-posten.

Dersom URL ikkje kjem fram må du gå på «Flere innstillinger», eit valg som ligg ganske så bortgøymt, nederst i høgre hjørne på skjermbildet i websøk. Velg så Ja for «Skal URL for søk vises?»
URL til treffliste eller post er dessutan ein funksjon som vi brukar svært mye på websidene våre, så altså nyttig å kunne for dei som publiserer. Her er feks lenke til trefflista eg fekk ved å søke på krim/lg og sp=nno i CCL i websøket.

MappMi
– Lurt å bruke MappaMi aktivt sjøl. Da er det lettare å svare på spørsmål frå lånarane.

OSS
– På www.tfb.no har vi ei side med Ofte stilte spørsmål. Ta ein kikk!

– Liv

BIBSYS er mer synlige i Google søk og books

BIBSYS melder på Biblioteknorgelista 16.01.09:

BIBSYS har i løpet av høsten 2008 eksportert hele biblioteksbasen og gjort denne tilgjengelig for Google. Dette som et ledd i å være synlige der brukerne er og der de søker etter informasjon. Nå har Google gjort deler av Biblioteksbasen tilgjengelig via Google Books, med lenker videre inn i bibliotekskataloger (BIBSYS Ask m.fl.).

Les mer om dette på BIBSYS Nettsider: www.bibsys.no

Se f.eks. søk etter boktittelen Toddlerkultur i Google søk:
http://www.google.no/search?q=toddlerkultur

Eller søk på Ofotens Tidende i Google books:
http://books.google.com/books?q=ofotens+tidende

– Mildrid

Biblioteksøk, Norges nye nasjonale søke- og utlånsstjeneste

Nå ser det ut til at den nye norske søke- og utlånstjeneste, Biblioteksøk, som er skal bli den norske utgaven av bibliotek.dk endelig har kommet opp fra skrivebordet i ABMu og NB og blir tatt opp av Biblioteklabratoriet.
Mildrid har vært med i Brukergruppen til ABMu, og de fleste i denne gruppen har også vært aktive i Biblab-sammenheng. Håper derfor det skjer mye fremover på denne fronten til neste år. Regner med det blir mye mer praktisk utprøving mot nye søkesystemer og protokoller, nå som kravspesifikasjonen er på plass.
Følg med på bloggen til Biblab og i Biblabs wiki; Allmenningen,
Det er for øvrig helt åpent å delta på wikien og komme med innspill.
– Mildrid

Biblioteksvarernes favorittlenker

Tipser om fine lenker for referansearbeid som ble publisert på Biblioteksvarloggen i dag. Stikk innom og se!

Legger inn noen av disse i vår egen nyttige lenker-samling.

– Mildrid

Oversikt over oversatte bøker

Liv H har vært i kontakt med NORLA og fått en bruksanvisning på hvordan finne oversikt over norske bøker og forfattere som er oversatt til andre språk;
Hei,

NORLA fører nemlig ikke slike lister lenger. Det er kun titler som det er søkt om oversettelsesstøtte for som registreres her hos oss. Men gå til:

http://www.nb.no/baser/norbok2/norbok.php

Under Norsk bokfortegnelse (rullegardinmeny)
Søk i Norvegica Extranea

Person: for eks – Gaarder, Jostein
Hvis du vil se flere eller alle som er oversatt, la stå åpent

Deweynr. For skjønnlitteratur: 839.82?

Utgivelsesland: La stå åpent

Språk i dokumentet: Velg i menyen

Oversettelse fra: La stå åpent

SØK

Når listen kommer opp: Alle poster i ISBD format (for alle opplysninger)

Vennlig hilsen
Ingrid Overwien
NORLA

Klipt og limt av Mildrid