Archive for the 'Digitale medier' Category

Bibliotekkonferanse i nord

svolvær

Vi var to, av svært få søringar, som var så heldige å få reise på Bibliotekkonferansen i Nord, i Svolvær 23.-24. april. Konferansen hadde eit omfattande og variert program, med både bibliotekpolitiske / strategiske tema og fagstoff på detaljnivå. Dag to var hovuddagen med fleire parallelle sesjonar. Vi valde begge å gå på «Navigasjon: Digitale ressurser».
Skal i det vidare kort ta for meg tre av navigasjonsinnlegga her:

1) H e l s e i n f o  v i a  f o l k e b i b l i o t e k :
utfordringer med å veilede i digitale ressurser v/Elin Opheim,  leder for bibliotektjenesten ved Sykehuset Innlandet

Kva for rolle kan folkebibliotekene ta innanfor området helseinformasjon? Biblioteket ved Sykehuset Innlandet og Stange bibliotek hadde gått saman om eit prosjekt (forprosjekt) for å sjå på dette området.

Målgrupper for helsinfo: innbyggarar, sunne og sjuke. I tillegg helsepersonell (samhandlingsreformen gir auka behov for kompetanse) og  bibliotekarar.

Prosjektet har særleg gått på kompetanseheving for bibliotekarar.

Nokre nyttige nettsider som vart nemnt:

helsenorge.no – offentleg helseportal

Store medisinske leksikon – (blir ikkje oppdatert)

Norsk helseinformatikk   – sjukdommar etter kategori. Om nhi.no

www.helsebiblioteket.no  – pasientinformasjon! Her her det mye som er gratis og tilgjengeleg for alle. Tfb har i tillegg no IP-tilgang på skrankepc’ar og i publikumsnett og har dermed full tilgang til det meir spesialiserte stoffet også.

Heile foredraget.

******

2) G o o g l e  o g  m y e  m e r   f o r  f o l k e b i b l i o t e k
v/ Even Flood, universitetsbibliotekar ved NTNU

Kva kan folkebibliotek og folkebibliotekarer tilby av kvalitetssikret informasjon?
1. Rettleiing i å finne informasjon. 2. Maskiner med tilgang til baser.

I foredraget tok han hovudsakleg for seg gratistenester som: Google, Wikipedia m.fl., og kom også inn på nokre betalingstenester.

Google
Nyttig i Google: domenesøk, dvs. avgrense søket til eit domene.
Eks.: energi miljø site:uit.no  (Universitetet i Tromsø)

Wikipedia
Flood-sitat: «Bruk wikipedia som et ypperlig startpunkt, men ikke stopp der!»

I engelsk Wikipedia er artiklane no ofte skrivne av profesjonelle.  Dessutan er dei kjeldebelagt, og det er redaktørkontroll.

Wikipedia (engelsk) betre enn Britannica på små emne.

Wikimedia commons
commons.wikimedia.org
Wiki for bilder. Bruken av desse er fri, men oppgi alltid kjelde.

WolframAlpha
http://www.wolframalpha.com/
Eksempel på neste generasjons søkeverktøy, som prøver å gi svaret, ikkje berre lenker. Førebels ikkje til å stole på.

Open Access
Faglege artiklar som er åpne for alle.

DOAJ: Directory of Open Access journals, http://www.doaj.org : online katalog over tidsskrift som er redigerte og fritt tilgjengelege.  Innheld også ein del norske/nordiske tidsskrift (34 stk)
Er lenka til på vår interne oversikt over fulltekstdatabaser. http://www.tfb.no/privat/fulltekstbaser.html

Google Scholar
scholar.google.no
Google sitt søk for akademisk litteratur: artiklar, samandrag, utdrag mm. Fulltekstsøk. Blir stadig betre, i følge Flood.

B e t a l i n g s b a s e r
Idunn.no
www.idunn.no
Nordens leiande database for fagtidsskrift.

ISI Web of Science
Tverrfagleg bibliografisk siteringsdatabase. Les om kva siteringsindeks er.

Springerlink
http://link.springer.com/
Forskingsmateriale, men også ein del gode oversiktsartiklar. Hovedtyngda er innanfor vitskap, teknologi, medisin.
Noko er gratis: bibliografiske opplysningar og samandrag + artiklar som er Open access.

Fjernlånsproblem
med overgang til elektronisk materiale! Slikt materiale kan ikkje kan lånast inn av folkebiblioteka.
35 % av fjernlånstrafikken går i dag mellom folke- og fagbibliotek.

Les heile foredraget her: www.folk.ntnu.no/flood/foredrag/svolvaer.ppt

*******

3) A k t u e l le  p e r s p e k t i v  p å  O p e n  a c c e s s
v/ Jan Erik Frantsvåg, rådgiver ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

«En slags definisjon:

At alle skal ha fri tilgang til å lese og gjøre seg kjent med innholdet i vitenskapelige publikasjoner, og til å utnytte innholdet på alle lovlige måter (skrive ut, lenke til, kopiere, distribuere osv.) uten andre begrensninger enn at man må ha tilgang til internett, forutsatt at opphavspersoner har kontroll over integriteten til sine skrifter, og har krav på å bli angitt som opphavspersoner.»

OA er kun retta mot vitenskapelege publikasjonar (ikkje lærebøker, ikkje popularisert vitskap …)

Bakgrunnen for OA er økonomisk og ideologisk. OA er til beste for vitenskapen og samfunnet!

OA Gull: publisering i OA-tidsskrift. (DOAJ med 9000 tidsskrift ca)

OA Grønn: eigenarkivering i vitenarkiv, feks ved ntnu

Gull OA Norge: 34 norske tidsskrift på norsk, engelsk nordisk.

Grønn OA Norge: ca 50 arkiv frå Universitet og høgskolar. Halvparten er masteroppgaver. Elles artiklar, avhandlingar … ca 71 000 dokument. Oversikt over norske publiseringsarkiv.

«Grått» materiale blir meir tilgjengeleg enn før.

Kor er det søkbart? Bibsys, som vi kjenner godt, men, gjer deg også kjent med NORA (prøv t.d. eit søk på Trondheim)

Vekst i OA globalt. Frantsvåg meiner OA på sikt vil bli den dominerande måten å publisere vitenskapeleg materiale på.

Les heile OA- foredraget .

******

Andre tilgjengelege foredrag.

Liv

Reklamer

KORG-dagene 2012: Født digitalt eller blitt sånn?

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ble arrangert torsdag og fredag 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til E-boka og kunnskapsorganisasjon, mens dag to hadde tema arv og miljø og gikk mer på katalogutvikling og datadeling.

Etter noen innlegg om hva e-bøker er og hvordan vi organiserer dem, presenterte www.bokselskap.no sitt nettsted. De jobber med å tilgjengeliggjøre frigitte norske tekster. Mange av tekstene ligger også på bokhylla.no, men disse må leses på skjerm online fra norsk ip-adresse. Mens Bokselskap har laget boken i html (web-lesing), epub (e-bok) og PDF-filer. Som gjør at de kan leses på alle dingser også offline. Nettstedet er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Det norske språk- og litteraturselskap, Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo og Norsk visearkiv. Sjekk ut den ferskeste publiserte boken, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (Vinje)

Utvikler i Den norske Bokdatabasen som er kjent for den noe misforståtte appen Bokskya, kunne love mange forbedringer, uten å gå veldig nære innpå hva dette innebærte. Bokskya brukes til å lese norske e-bøker, og har fått mye pes fordi brukerne har trodd at det var i denne en kunne kjøpe ebøkene. I tillegg trenger man å installere program som håndterer bruksrettigheter for filen (Adobe Digital editions).

Etter pausen snakket Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen om folkebibliotekene og e-medier. Han var veldig klar på at vi ikke må glemme de andre e-mediene som e-lydbok og e-film. Og at det var viktig for bibliotekene å ikke gjøre det samme som bokhandlerne i måten vi kjøper inn og markedsfører e-mediene. Bibliotekene trenger ikke pushe flest mulig eksemplarer av Nesbø. Her har vi muligheten til å formidle det som ingen andre gjør. F.eks K-fond og andre som ikke blir like mye omtalt. Han viste også kort søketjenestene BS Globus som er som Reisebiblioteket på nett, og BS Film & Bok. Vi abonnerer på disse, se innloggingsinfo på internsida.

E-reolen er danskenes nasjonale e-bokløsning. Den ble lansert høsten 2011, og prosjekttiden varer til ut 2012. De har hatt fokus på å utvikle en nasjonal tjeneste som kan brukes av alle med dansk bibliotekskort, og er uavhengig av bibliotekssystemer og plattformer. Er utviklet på T!ng, og kan derfor lett integreres på de forskjellige bibliotekenes nettsider. Det er 6 store bibliotek som har gått sammen, og fått støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier til å lage tjenesten. De bruker anmeldelser fra Litteratursiden.dk i formidlingen av bøkene.

Etter et noe tørt foredrag om Digitale tekster og gjenfinning, kom Ole Husby fra NTNU for å snakke om E-boka og fagbliotekene (foiler ligger her). Han startet med å poengtere at ei e-boka ikke var stort annet enn ei nettside (html-fil). Hvorfor skal vi behandle e-bøkene annerledes? Vi må passe oss for å ikke kalle og kategorisere den til noe som ikke egner seg i fremtiden. Vi kaller det helt sikkert ikke e-bok i fremtiden. NTNU bruker ca 1/6 av mediebudsjettet på e-bøker (E-tidsskrifter 4/6). Da kjøpes bøkene inn i pakker fra forlagene/utgiverne. Det er viktig at de er lett å søke opp i Bibsys, og også i andre søketjenester som Google Schoolar. Da kan lånerne gå inn via en SFX-lenke som videresender til NTNUs tjenester. Tilgangen blir styrt på nettadressen du kommer fra feks NTNUs IP-adresser, og filene er stort sett i kapittelvise PDF-er uten kopisperre. Vi på folkebibliotekene må passe på at lån av e-bøker ikke blir for komplisert (se foil nr 17!).

Lenker til dag 2:

http://www.nb.no/norsk-webdewey

http://www.slideshare.net/mmmmmrob/linked-bibliographic-data

http://ting.dk/content/filosofien-faellesskabet-og-fordelene

http://www.loc.gov/marc/transition/news/framework-051311.html

http://www.europeana.eu/portal/aboutus.html

http://hannemyr.com/

Biblioteksvarkonferanse nov. 2009

Sigrid og Lise var på Biblioteksvarkonferansen på Lysaker 5.-6. november 2009. Under følger en liten smakebit på det vi hørte med utgangspunkt i Stopp 1/2 onsdag 19. november.

*Kort om ABM og oppsigelsen av avtalen med Biblioteksvar
ABM mener at biblioteksvar  ikke lenger er et utviklingsprosjekt, men en del av den daglige bibliotektjenesten, og har dermed sagt opp avtalen. ABM ønsker dialog med Deichman om Biblioteksvars framtid etter framlegging av statsbudsjettet. Det har vært ønske om en egen post på statsbudsjettet, men det har det ikke blitt….
Dette vil si at biblioteksvar ikke kommer til å fortsette i sin nåværende form, men hvordan det blir vet ingen enda. 

*Ung.no
Nettsiden startet i 2003 med utgangspunkt i Magasinet Ung, og drives av BUFDIR. Den retter seg mot ungdom mellom 14 og 20 år
Ung.no har 100 emner og 200.000 unike brukere pr mnd.!

*Digital sporhund / Tord Selmer Nedrelid
Ute med ny bok  med samme navn som foredraget, tema er søking på internett med journalistisk metode.
-hva gjør man når man ikke vet hvilken kilde man skal søke i?
-hvilken strategi skal man legge opp?

Nettkunnskap: Hva kan du forvente å finne /hvor
Samfunnskunnskap: Det må være noen i samfunnet som har info om dette
Språkkunnskap: Reflekterer forholdet til hvilket språknivå man bruker når man søker

Kildekritikk – hvem står bak en hjemmeside?
norid.no: fordeler de nettadresser som slutter på .no. Kan søke på nettadr, navn, firma etc.
Se også:
Whois.net : kan søke på alle url.ettellerannet…
betterwhois.com : betalingstjeneste
domaintools.com

Google
Lenkekravet: må være en lenke til infoen du søker etter
Tidskravet: det må ligge ute en stund før du får treff  -variasjon på hvor ofte de er innom de ulike sidene
Hurtigbuffer: hvordan denne siden ser ut i Googles database, – når var de innom sist?

The real time web: f.eks Twitter – gir ikke tilgang til like mye info

*Den usynlige weben/dybde weben: infoen ligger der, men er vanskelig å finne pga at søkemotorene ikke har vært innom
*Overflateweben: forsider, førstesider

*Hvordan søke etter en kilde du ikke vet finnes?
         – totrinnsmetoden: søke etter et sted å søke. Et sted som nevner det du søker etter – vær så generell som mulig
         – når du har funnet kilden kan en bli mer spesifikk

Effektive hjelpeord:
Database, Register, Registry, Listing, Directory

Bruk synonymer!
Ex: Brusmarkedet / Mineralvannmarkedet / Leskedrikkmarkedet
Ex: anorexi / anorexia / anorexia nervosa / spiseforstyrrelser / -> gir helt ulike treff

Må prøve de ulike variantene:
Fagspråk, Stilnivå, Synonymer, Engelsk

*Sosiale medier
Jan Tore Dahl og Camilla Holte Wiig / Deichm.

Bakgrunnen for disse to innleggene var kurset «23 ting om 2.0» som mange av konferansedeltakerne hadde vært med på.

Usosiale medier: bøker, aviser, internett: leseren kan ikke endre innholdet/påvirke innholdet; kommentarer, tagging med mer
Sosiale medier: samproduksjon, kommentarer og tagger, kunnskapsdeling, lav brukerterskel, nettverk, lenkedeling, gratis!
Sosiale bokmerker: Sosial bokmerking handler om å lagre bokmerkene på en offentlig webside og merke dem med stikkord. For å lage en samling sosiale bokmerker, må du registrere deg hos en bokmerkingstjeneste.

*Wikipedia – elsket eller hatet?
Innlegg av Einar Spetz

Undersøkelse om bruk av Wikipedia gjort blant elever og lærere i videregående skole i Stockholm.
Se hele undersøkelsen her: Wikipedia – älskat eller avskytt

 

Sigrid og Lise

Biblioteksvarkurs

Fredag 6. juni var det regionalt Biblioteksvar-kurs i Trondheim. Vi, i alt 20 deltakarar, derav 7 stk som høyrde til på «huset», fekk ein varm og lærerik dag.

Det var to hovudforedrag, i tillegg til oppfrisking av programvare. Først ut var Stian Lindbøl: «Er de lange teksters tid forbi? Et foredrag om barn og unges bruk av digitale medier som Internett, mobil og dataspill». Han er prosjektleiar for «Trygg bruk» ved Medietilsynet og presenterte hovudresultata i «Trygg bruk-undersøkelsen 2008» – ei stor og detaljert undersøking som tek for seg barns mediebruk. Ei oppsummering av foredraget hans finnst på Biblioteksvarbloggen. Eit funn, eg sjølv synest er interessant, er at barn og unge har vorte meir kritiske til informasjonen dei finn på nettet. I 2003 meinte halvparten at det meste av informasjonen på Internett var sann. I 2008 er det 19 % som meiner at alt det dei finn er sant, medan 31 % meiner at det meste er sant. Dette tyder på at fleire har lært at dei må vurdere informasjonen dei finn. Rapporten kan lastast ned på pdf, men finnst også i trykt format. Ellers mye nyttig stoff på nettsida til Trygg bruk. Ta ein kikk!

Roar Storleer, NTNU, heldt foredraget: «Hvordan finne nåla i høystakken i vevarbeidet? Tjenester, søkemotorer og kvalitetssikring på Internett.» – Eit foredrag spekka med nyttige detaljar. Noko var kjent stoff, noko var nytt og noko var godt å få repetert.
Google har utruleg mange muligheiter og vart grundig gjennomgått. Men, ikkje gløym at det finnst andre søkemaskiner. Yahoo er også ei bra søkemaskin med stor database, som vi må hugse å bruke. For norske/nordiske forhold kan det i mange tilfelle vere lurt å bruke Sesam og Kvasir.

Nokre av Google-tipsa:
– Ver obs på at engelsk versjon har fleire tenester enn den norske! Klikk på Google com in English nederst til høgre i skjermbildet på den norske Google-søkesida.

– Bruk kommandoen define, viss du skal ha ei kort forklaring på eit begrep. Eks: define:html . Da får du avgrensa ei meir avgrensa treffliste, enn om du søkjer berre på html. Kan brukast i norsk versjon av Google, også, men søketermen må vere engelsk.

– Andre snertne triks som kan spare deg for tid.
Tidsline: Trondheim view:timeline . Berre i engelsk versjon. (men du vil sjølsagt få treff på orda også i den norske)
Veret: Weather in Istanbul. Berre i engelsk versjon. (som over)
Tid: Time in Cairo. Berre i engelsk versjon. (som over)
Befolkning: Polulation in India. Berre i engelsk versjon (som over).
Kart: Map Oslo. (Nesten likt i engelsk og norsk versjon).

Google kan også brukast som vanleg kalkulator, til omregningar og som valutakalkulator:
Prøv feks:
340+531, 340-97, 340 x 60, 340/7 (/ er deletegnet)
30 C to F (Celsius til Fahrenheit).
– 150 pounds to kg
– 1200 EUR to USD
Alle desse går både i norsk og engelsk versjon.

Bruk også det avanserte søket , som gir ein del muligheiter til å avgrense. Merk at Google Scholar har fleire muligheiter til feltsøking i sitt avanserte søk. Her går det bl.a. an å søke på forfattar.
Biblioteksvarbloggen finn du fleire tips frå foredraget. Sjå ellers Google Products for oversikt over mengda av tenester Google tilbyr. På Labs kan du sjå dei nyaste ideane det blir jobba med i Google.

– Liv

Hva om?

Thomas Breivik har oversatt en liste med 10 farlige ideer om bibliotek og bibliotekarer. Jeg gjengir hele listen her. Kanskje noe å gruble over?

1. Hva om vi sluttet å katalogisere?
2. Hva om vi samarbeidet fult og helt med FBI i alle etterforskninger som involverte bibliotekmateriale?
3. Hva om bibliotekarer individuelt og som profesjon promoterte, brukte og hjalp til med å utvikle Wikipedia?
4. Hva om vi aksepterte åpen programvare som en måte å få mer kontroll over brukerens opplevelse på?
5. Hva om vi omfavner vår indre geek og skaper dataspill som støtter og styrker kulter med bibliotekavhengige?
6. Hva om vi krevde at alle som jobber i bibliotek skal ha ekspertise i bruk av teknologi?
7. Hva om feil var forventet og omfavnet og alle bibliotekarer ble mistaksmestere?
8. Hva om vi ikke tar beslutninger basert på frykt eller manglende ressurser?
9. Hva om vi slutter å være passiv-aggresive?
10. Hva om vi ikke krever at brukeren/kunden må jobbe så hardt?

– Mildrid

Kildenett

Logo Kildenett
Nettstedet www.kildenett.no er et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie. Tilpasset grunn- og videregående skole. Nettstedet er basert på bokverket Trøndelags historie. Her finnes mange gode artikler og masser av spennende og unike digitale kilder fra museum, arkiv og bibliotek i Trøndelag. Man har også flere innganger til innholdet, f.eks gjennom kart eller en tidslinje. Elever og lærere har også mulighet til å registrere seg og produsere eget innhold som kan legges ut i nettstedet eller skreddersy innhold til eget bruk gjennom funksjonen «min side».
Prøv www.kildenett.no

-Frode

Trøndelagsbasen

Trønderske kulturskatter på nett: 1. februar åpnet primusweb hvor deler av samlingene til Trøndelag folkemuseum, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og Rørosmuseet er gjort tilgjengelige. Etterhvert vil det meste av Trøndelags museumssamlinger bli digitalt tilgjengelige for publikum her.

Se www.primusweb.no

-Frode