KORG-dagene 2012: Født digitalt eller blitt sånn?

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ble arrangert torsdag og fredag 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til E-boka og kunnskapsorganisasjon, mens dag to hadde tema arv og miljø og gikk mer på katalogutvikling og datadeling.

Etter noen innlegg om hva e-bøker er og hvordan vi organiserer dem, presenterte www.bokselskap.no sitt nettsted. De jobber med å tilgjengeliggjøre frigitte norske tekster. Mange av tekstene ligger også på bokhylla.no, men disse må leses på skjerm online fra norsk ip-adresse. Mens Bokselskap har laget boken i html (web-lesing), epub (e-bok) og PDF-filer. Som gjør at de kan leses på alle dingser også offline. Nettstedet er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Det norske språk- og litteraturselskap, Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo og Norsk visearkiv. Sjekk ut den ferskeste publiserte boken, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (Vinje)

Utvikler i Den norske Bokdatabasen som er kjent for den noe misforståtte appen Bokskya, kunne love mange forbedringer, uten å gå veldig nære innpå hva dette innebærte. Bokskya brukes til å lese norske e-bøker, og har fått mye pes fordi brukerne har trodd at det var i denne en kunne kjøpe ebøkene. I tillegg trenger man å installere program som håndterer bruksrettigheter for filen (Adobe Digital editions).

Etter pausen snakket Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen om folkebibliotekene og e-medier. Han var veldig klar på at vi ikke må glemme de andre e-mediene som e-lydbok og e-film. Og at det var viktig for bibliotekene å ikke gjøre det samme som bokhandlerne i måten vi kjøper inn og markedsfører e-mediene. Bibliotekene trenger ikke pushe flest mulig eksemplarer av Nesbø. Her har vi muligheten til å formidle det som ingen andre gjør. F.eks K-fond og andre som ikke blir like mye omtalt. Han viste også kort søketjenestene BS Globus som er som Reisebiblioteket på nett, og BS Film & Bok. Vi abonnerer på disse, se innloggingsinfo på internsida.

E-reolen er danskenes nasjonale e-bokløsning. Den ble lansert høsten 2011, og prosjekttiden varer til ut 2012. De har hatt fokus på å utvikle en nasjonal tjeneste som kan brukes av alle med dansk bibliotekskort, og er uavhengig av bibliotekssystemer og plattformer. Er utviklet på T!ng, og kan derfor lett integreres på de forskjellige bibliotekenes nettsider. Det er 6 store bibliotek som har gått sammen, og fått støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier til å lage tjenesten. De bruker anmeldelser fra Litteratursiden.dk i formidlingen av bøkene.

Etter et noe tørt foredrag om Digitale tekster og gjenfinning, kom Ole Husby fra NTNU for å snakke om E-boka og fagbliotekene (foiler ligger her). Han startet med å poengtere at ei e-boka ikke var stort annet enn ei nettside (html-fil). Hvorfor skal vi behandle e-bøkene annerledes? Vi må passe oss for å ikke kalle og kategorisere den til noe som ikke egner seg i fremtiden. Vi kaller det helt sikkert ikke e-bok i fremtiden. NTNU bruker ca 1/6 av mediebudsjettet på e-bøker (E-tidsskrifter 4/6). Da kjøpes bøkene inn i pakker fra forlagene/utgiverne. Det er viktig at de er lett å søke opp i Bibsys, og også i andre søketjenester som Google Schoolar. Da kan lånerne gå inn via en SFX-lenke som videresender til NTNUs tjenester. Tilgangen blir styrt på nettadressen du kommer fra feks NTNUs IP-adresser, og filene er stort sett i kapittelvise PDF-er uten kopisperre. Vi på folkebibliotekene må passe på at lån av e-bøker ikke blir for komplisert (se foil nr 17!).

Lenker til dag 2:

http://www.nb.no/norsk-webdewey

http://www.slideshare.net/mmmmmrob/linked-bibliographic-data

http://ting.dk/content/filosofien-faellesskabet-og-fordelene

http://www.loc.gov/marc/transition/news/framework-051311.html

http://www.europeana.eu/portal/aboutus.html

http://hannemyr.com/

Reklame

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2011

Årets KORG-dager ble arrangert på Høgskolen i Oslo 27. – 28. januar i år, og undertegnede deltok fra Trondheim folkebibliotek. Som vanlig var det mange deltakere (ca. 250), og mange flinke foredragsholdere fra inn- og utland. Arrangører fra JBI var Ragnar Nordlie, Unni Knutsen og Kim Tallerås.

Av de 12 foredragene som ble holdt, vil jeg referere fra de jeg mener er mest relevante for oss her på biblioteket. Anbefaler alle å ta en titt på det fullstendige programmet, der de aller fleste presentasjonene har lenker til powerpoint/pdf-presentasjoner.

PODE-prosjektet på Deichmann (også kalt mashup-prosjektet) hadde en interessant presentasjon. De har FRBRisert 4 forfatterskap: Hamsun og Per Petterson, Tolkien og Shakespeare. Et søk på Hamsun i Deichmanns websøk gir i dag 587 treff (!). Ved hjelp av FRBRisering har de klart å redusere antallet til 38. (Hamsun skrev 40 bøker). Første forsøk  så ikke så pent ut, men etter å ha omkatalogisert alle postene, ble resultatet mye bedre. Forsøket har vist at FRBR stiller større krav til katalogpostene, og at MARC-dataene må bli bedre. Les mer om dette her.

Jeg anbefaler også å ta en titt på de 2 mashup’ene de har laga: Reiseplanleggeren og Musikkmashup’en, og prosjektets egen blogg.

Nye katalogiseringsregler er underveis. RDA (=Resource Description & Access) skal nå erstatte de gamle AACR2 (=Anglo-American Cataloguing Rules). Unni Knutsen ga en praktisk innføring i RDA. De nye reglene ble publisert i sommer, og du kan lese mer på denne siden. (Det koster ca. 2000 kr i året å få adgang).

Av store endringer trakk hun frem: latinen er nå er fjernet, mindre bruk av forkortelser, beskrivelsen skal følge det som står i dokumentet, «Rule of three»  er borte og generell materialbetegnelse er borte. Sitat Unni Knutsen: «Det er enkelt, men det kommer til å gjøre vondt».

En annen av foredragholderne, Karen Doyle fra USA, fortalte at RDA møter stor motstand i USA. RDA skulle bli enklere enn AACR2, men er allerede på 1200 sider (!). RDA er nå i en testperiode i USA fram til mars. I april-juni skal de amerikanske nasjonalbibliotekene ta avgjørelsen om RDAs framtid.

Ingebjørg Rype og Elise Conradi fra Nasjonalbiblioteket presenterte arbeidet med ny norsk webDewey. Arbeidet er i gang, og den ventes ferdig i løpet av 2012. Dette blir den første fullstendige norske oversettelsen, og den vil bare utgis på nett. WebDewey har egen hjemmeside og blogg.

Sverige og Tyskland er også i gang med webDewey. Den svenske webDeweyen er allerede lansert, og i Tyskland er de godt i gang med sitt MelvilSearch.

Ellen Røyneberg fra Bibsys orienterte om nytt biblioteksystem i universitets- og høgskolesektoren. OCLC er valgt som ny leverandør av biblioteksystem, og kontrakten ble signert i november 2010. Bibsys skal ta i bruk OCLC i januar 2013. De blir da en del av WorldCat, som inneholder 1,5 milliarder katalogposter.

Bibsys har kjøpt et nestegenerasjons biblioteksystem som ikke er ferdig utviklet ennå. Utvikling av nasjonale tilleggstjenester vil være hos Bibsys.

Det ble også orientert om planene for datamigreringen/konverteringen, og arbeidet med et nasjonalt autoritetsregister. Versjon 1.0 av autoritetsregisteret skal være klart 1. kvartal 2011. Det skal foreløpig bare gjelde for personautoriteter.

Det siste foredraget var ved Håkon Wium Lie, fra Opera Software. Dessverre ingen lenke til hans foredrag ennå. Han innledet med å fortelle om sin tid ved CERN på begynnelsen av 90-tallet, hvor han delte kontor med selveste Tim Berners-Lee (oppfinneren av www!). Temaet for foredraget var «Fri tilgang til offentlige data». Hans syn er at offentlige data, laget ved hjelp av offentlige midler bør gjøres fritt tilgjengelig. (Og at de også bør publisere på Wikipedia!).

Som eksempler på offentlige institusjoner som kunne vært flinkere til å legge ut sine data nevnte han Ibsen-prosjektet ved Universitetet i Oslo, Statens kartverk og Allkunne-saken. Statens kartverk er ikke villig til å gjøre sine kart offentlig tilgjengelige selv om de sannsynligvis er bedre enn Google maps. Et eksempel på god bruk av offentlige data er yr.no, som bruker data fra Meteorologisk institutt. Trafikanten i Oslo ble også nevnt som et godt eksempel.

For mer informasjon om bruk av offentlige data, anbefalte han siden data.norge.no fra Fornyingsdepartementet.

Bodil