Posts Tagged 'Digitalisering'

ABM-seminar

9. juni ble det arrangert et ABM seminar på Dora med fokus på hvordan man skal etablere et ABM-samsøk for regionen. Seminaret ble innledet av Gunnar Urtegård fra ABM-utvikling og flere andre innledere viste eksempler på hva som allerede er gjort på området i Sør-Trøndelag. Konklusjonen på seminaret blant deltakerne var at det er behov for et ABM-samsøk i regionen, men at dette må sees i sammenheng med nasjonale løsninger på området som nå er under utprøving. Et slikt tilbud vil være viktig for brukere i fylket, men det er samtidig et stort behov for ressurser for å få større volum og tempo i digitalisering av materiale på institusjonene.
Referat fra seminaret: http://docs.google.com/Doc?id=ddq47twr_1f945v2fx

-Frode

Advertisements

NBDigital – det digitale Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har rundt ein million digitale objekt i samlinga i dag: aviser, bøker, bilde, tidsskrift, musikkopptak, lydopptak, radio og film. Her ligg det mye interessant og artig. Førebels er fokus mest på bevaring, ikkje så mye på formidling og innpakking.

Start leitinga i søkevinduet. Ein søker her både på digitalt materiale (grønt i trefflista), bibliografiske postar (grått i trefflista) og nettsider (blått). Når du har fått opp trefflista du muligheit til å avgrense i venstremenyen, på materialtype o.a.

Prøv feks eit søk på Trondheim avgrensa til digitalt innhold. Her får du bl.a. ein del opptak av radiosendingar og gamle plakatar. For å få høyrt på radiosendingane må du ha avspelingsformatet RealPlayer på PC’en. Programmet kan lastast ned, men på TKnett-PC’ar er det ikkje mulig.

For å få sett filmsnuttar må du også ha RealPlayer.

Filmtips: Reklamefilm for Stomatol!

– Liv

Google boksøk

BooksGoogles boksøk er i utgangspunktet en bokkatalog. Men det som skiller den fra f.eks. WorldCat er at her finner du også digitaliserte verk. Enten deler eller hele bøker. Dette gjelder bøker uten opphavsrett, eller bøker som opphavsretteier har gitt tilatelse til. Her kan du søke på titler, forfattere, utgivere o.s.v. Og få treff på alle indekserte bøker som samsvarer med søket.

F.eks. Sigrid Undset og Shakespeare

Den norske versjonen av boksøket er foreløpig en beta-versjon. Og de samarbeider med norske bibliotek om å legge inn katalogdata i Bibliotekprosjektet. Der vi du i bokvisningen få opp forsidebilde, innholdsregister, fritekstsøk i bokas tekst og lenker til steder du kan kjøpe og låne boka. Se eksempel.

Les nettavisartikler om Googles boksøk eller prøv ut Google Scholar for å finne utgitt faglitteratur og artikler.

– Mildrid

Die Zeit i fulltekst fra 1946

Internetbrus melder at Die Zeit når er gratis tilgjengelig på avisens nettside. Du kan gjøre fulltekst-søk, søke på tittel, rubrik, år, utgave, tidsperiode eller du kan klikke deg frem på år og utgaver.

Lenke ligger også under våre nettsider; Aviser/tidsskrift på internett.

– Mildrid

Om Wikipedia

Jeg bruker Wikipedia forholdsvis mye til å søke i gjennom jobben som chattevakt på Biblioteksvar. Kan ikke å redigere i leksikonet, og bidrar derfor ikke med stoff til leksikonet.

Wiki betyr rask eller hurtig på hawaiisk, og det er tanken bak leksikonet også at det skal gå raskt å endre artikler og skrive nye artikler. Kan vel egentlig si at leksikonet vokser med lynets hastighet.

Fra starten i 2001 i USA, har det nå utviklet seg leksikonutgaver på 200 språk (derav 2 norske versjoner) De største versjonene er engelske- og tyskspråklige.

Totalt skal det per desember 2007 finnes over 8 millioner artikler tilsammen i de forskjellige versjonene.

Den norske versjonen på bokmål består pr i dag av over 136 500 artikler. Av varierende kvalitet selvsagt, siden det er et viktig prinsipp at hvem som helst, når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Dette kan jo føre til mange interessante «fakta»

Men i en undersøkelse som bladet Nature gjennomførte i 2004 hevder de at innholdet i de vitenskapelige beskrivelsene er mer eller mindre like riktig som i det verdensberømte og anerkjente leksikonet Encyclopedia Brittanica.

Ekspertene analyserte 42 vitenskapelige artikler. I gjennomsnitt fant de fire feil, mens Brittanica i gjennomsnitt hadde 3 feil. Feil ble definert som faktiske feil, kritisk informasjon som var utelatt eller villedende påstander.

 

Har vært litt stillere om Wikipedia i det siste halvåret, mens det var voldsomt mye omtalt i media i fjor og året før der. Da kunne vi lese om folk som hadde blitt trakassert på det groveste på Wikipedias nettsider. Bla Jens Stoltenberg. Men det kan virke som om administratorene på Wikipedia gjør en veldig grundig jobb med å luke ut vandaler. Og at de er raske med å endre gale opplysninger, slik at de ikke blir liggende så lenge.

Det er er ikke tvil om at de som jobber med Wikipedia er ivrige og veldig dedikerte bidragsytere, som jobber jevnt og trutt med å holde kvaliteten oppe.

De kan låse sider som de anser for ferdige, da kan de ikke redigeres av andre. De kan stenge ute brukere som opptrer som pøbler, og som bare ønsker å ødelegge.

 

Er veldig glad i tanken om et nettsted som ønsker å bidra til at god informasjon blir liggende gratis og til fri avbenyttelse for alle. WP ønsker å skape et leksikon som er fritt tilgjengelig. Men det er klart at det er tankekors at siden alle kan bidra med informasjon så kan det være vanskelig å stole på at alt er riktig til enhver tid.

I forhold til kildekritikk og Wikipedia så synes jeg ikke det er noe problem å videreformidle en artikkel funnet i Wikipedia til voksne mennesker. En forventer jo at folk har en egen bevissthet i forhold til sine egne verdier og tanker, og hvis de endrer syn på en sak fordi de har lest noe fra Wikipedia, så er det deres sak. Litt mer problematisk i forhold til unge mennesker, siden de kan oppfattes å være veldig mottakelig for alt mulig, men vi kan jo ikke slutte å gi ungdom tilgang til informasjon fordi de er unge og «ubefestede». Må jo læres opp de også, sånn som vi andre til å ta egne standpunkter utifra egne verdier.

 

Var med på en konferanse i regi av Biblioteksvar i Tønsberg høsten 2007, og da holdt Morten Haugen et artig foredrag om Wikipedia, hva det er og hva det ikke er, hvem som bidrar i leksikonarbeidet og tips og sånn. Foredraget hans anbefales. Ligger her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Orland/Bibliotekarer

– Marianne