KORG-dagene 2012: Født digitalt eller blitt sånn?

Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ble arrangert torsdag og fredag 2.-3. februar i regi av Høgskolen i Oslo. I år var første dag viet til E-boka og kunnskapsorganisasjon, mens dag to hadde tema arv og miljø og gikk mer på katalogutvikling og datadeling.

Etter noen innlegg om hva e-bøker er og hvordan vi organiserer dem, presenterte www.bokselskap.no sitt nettsted. De jobber med å tilgjengeliggjøre frigitte norske tekster. Mange av tekstene ligger også på bokhylla.no, men disse må leses på skjerm online fra norsk ip-adresse. Mens Bokselskap har laget boken i html (web-lesing), epub (e-bok) og PDF-filer. Som gjør at de kan leses på alle dingser også offline. Nettstedet er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Det norske språk- og litteraturselskap, Henrik Ibsens skrifter, Universitetet i Oslo og Norsk visearkiv. Sjekk ut den ferskeste publiserte boken, Ferdaminni fraa Sumaren 1860 (Vinje)

Utvikler i Den norske Bokdatabasen som er kjent for den noe misforståtte appen Bokskya, kunne love mange forbedringer, uten å gå veldig nære innpå hva dette innebærte. Bokskya brukes til å lese norske e-bøker, og har fått mye pes fordi brukerne har trodd at det var i denne en kunne kjøpe ebøkene. I tillegg trenger man å installere program som håndterer bruksrettigheter for filen (Adobe Digital editions).

Etter pausen snakket Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen om folkebibliotekene og e-medier. Han var veldig klar på at vi ikke må glemme de andre e-mediene som e-lydbok og e-film. Og at det var viktig for bibliotekene å ikke gjøre det samme som bokhandlerne i måten vi kjøper inn og markedsfører e-mediene. Bibliotekene trenger ikke pushe flest mulig eksemplarer av Nesbø. Her har vi muligheten til å formidle det som ingen andre gjør. F.eks K-fond og andre som ikke blir like mye omtalt. Han viste også kort søketjenestene BS Globus som er som Reisebiblioteket på nett, og BS Film & Bok. Vi abonnerer på disse, se innloggingsinfo på internsida.

E-reolen er danskenes nasjonale e-bokløsning. Den ble lansert høsten 2011, og prosjekttiden varer til ut 2012. De har hatt fokus på å utvikle en nasjonal tjeneste som kan brukes av alle med dansk bibliotekskort, og er uavhengig av bibliotekssystemer og plattformer. Er utviklet på T!ng, og kan derfor lett integreres på de forskjellige bibliotekenes nettsider. Det er 6 store bibliotek som har gått sammen, og fått støtte fra Udviklingspuljen hos Styrelsen for Bibliotek og Medier til å lage tjenesten. De bruker anmeldelser fra Litteratursiden.dk i formidlingen av bøkene.

Etter et noe tørt foredrag om Digitale tekster og gjenfinning, kom Ole Husby fra NTNU for å snakke om E-boka og fagbliotekene (foiler ligger her). Han startet med å poengtere at ei e-boka ikke var stort annet enn ei nettside (html-fil). Hvorfor skal vi behandle e-bøkene annerledes? Vi må passe oss for å ikke kalle og kategorisere den til noe som ikke egner seg i fremtiden. Vi kaller det helt sikkert ikke e-bok i fremtiden. NTNU bruker ca 1/6 av mediebudsjettet på e-bøker (E-tidsskrifter 4/6). Da kjøpes bøkene inn i pakker fra forlagene/utgiverne. Det er viktig at de er lett å søke opp i Bibsys, og også i andre søketjenester som Google Schoolar. Da kan lånerne gå inn via en SFX-lenke som videresender til NTNUs tjenester. Tilgangen blir styrt på nettadressen du kommer fra feks NTNUs IP-adresser, og filene er stort sett i kapittelvise PDF-er uten kopisperre. Vi på folkebibliotekene må passe på at lån av e-bøker ikke blir for komplisert (se foil nr 17!).

Lenker til dag 2:

http://www.nb.no/norsk-webdewey

http://www.slideshare.net/mmmmmrob/linked-bibliographic-data

http://ting.dk/content/filosofien-faellesskabet-og-fordelene

http://www.loc.gov/marc/transition/news/framework-051311.html

http://www.europeana.eu/portal/aboutus.html

http://hannemyr.com/

Reklame

Digiboka

4 % av befolkningen er ivrige brukere av lydbøker. 16% bruker det innimellom. Utlånet av lydbøker øker stadig. Lydbøker kommer i stadig nye formater. CD-ene har holdt stand lenge. Fortsatt ønsker noen lånere kassetter, mens andre har mast om digitale løsninger siden MP3-filene kom. Digiboka er en slags kvasiløsning. Det er som en MP3-spiller med innebygd lydbok. Det er ikke mulig å kopiere ut innholdet eller legge inn nytt innhold til den.

Digibok er produktnavnet på spilleren fra Lydbokforlaget. Den er utviklet av Kibano for Lydbokforlaget, som hittil har kommet med 30 utgivelser. Spilleren er lett å bruke, har god lyd og avanserte instillinger som bokmerker, sovefunksjon, lesetempo og du kan endre språk og skjerminstillinger. Den bruker 2 AAA-batterier, og kan også kobles til et 3 volts adapter. For å høre lyden trenger man ørepropper eller hodetelefoner. Spilleren kan også kobles til forsterker eller stereoannlegg med en enkel lyd inn/ut-kabel. Eller du kan bruke en FM Transmitter for å høre den fra bilstereoen.

Hør klipp fra «Jaget»

Fordeler:
+ Liten og hendig
+ Slipper å telle CD-er
+ Enkel i bruk

Ulemper:
– Lite miljøvennlig
– Hvor mange utlån tåler den?
– Avhengig av batterier

Hva blir det neste?

Cappelen har allerede lansert lommelydboka. Som er en CD med ei lydbok på i MP3-format. Denne er mye lettere å rippe/kopiere til egen MP3-spiller eller PC. I følge bloggen for IKT-rådgiverne i fylkesbibliotek tar minst 50% av lånene privat kopi av lydboka. Noe som bekymrer forlag og forfatterne. Og åndsverksloven er uklar på fremstilling av egen privat kopi. Prisen på Cappelens CD-er er 99 til 149. Mot Digibokas pris på 350-450. I noen av lydbøkene på CD fra Lydbokforlaget kommer det også med en egen CD med lydboken i MP3-format, men de selger ikke kun data-CD.

Biblioteksentralens prosjekt DiviBib vil gjøre det mulig å laste ned musikk, film, lydbøker og e-bøker fra bibliotekets nettside til sin PC eller MP3-spiller. Filen som lastes ned sletter seg selv på forfallsdatoen. ”Digital Rights Management” (DRM) sørger for at den enkelte tittel bare kan lånes av en bruker av gangen – med andre ord gjelder den samme regelen som for fysiske titler. Hvis biblioteket ønsker å gjøre en tittel tilgjengelig for flere brukere samtidig, er det mulig å kjøpe flere lisenser. DRM sikrer også filene mot ulovlig kopiering. Med DiviBib vil biblioteket få en døgnåpen «fillial» med full selvbetjening. Trondheim folkebibliotek er med i en pilotgruppe for å teste DiviBib. Teknologien er klar, men det er uenigheter rundt rettigheter og hvordan betaling til rettighetshaverne skal gjøres. Det har vært diskusjon om DiviBib på SIKTs e-postliste. Diskusjonen går mest omkring bruk av DRM og formater. Slik teknologi foreldes raskt, og vil kanskje ikke aktuell i veldig mange år. Den som lever får se.

– Mildrid